Jeg har lenge vært plaget med smerter, og fikk tidlig diagnosen fibromyalgi og senere IBS (irritabel tarm) noe som jeg ikke ville godta. kjenner heller meg ikke igjen i IBS diagnosen, men hva kan jeg gjøre?.. Jeg har prøvd så godt jeg kan å legge om på kosthold noe som ikke alltid er like enkelt.. Men uansett hva jeg gjør så kommer jeg liksom ikke unna smertene. Smerte er noe jeg til slutt har lært meg å leve med, noe jeg synes er veldig synd at man skal bli vant til. Da så sterke smerter som jeg har (og sikkert mange andre) hver dag, er veldig slitsomt. Det å skulle stå opp om morgenen er vont da jeg er stiv etter å ha sovet feil eller bare litt skeivt.
Jeg er 24 år og føler meg som en 70 åring. Og jeg hater det. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å komme meg ut av dette, og kunne leve som en på min egen alder, det er noe jeg gleder meg til. Jeg har ikke mange venner da jeg ikke orker å komme meg ut av huset, siden jeg vet hvordan jeg reagerer dagen etter. Men jeg kan liksom ikke hele tiden gå ut i fra at jeg skal bli for sliten, og kanskje heller lære å porsjonere energien i stedet for å brenne meg helt ut når jeg er ute. Noe som er veldig vanskelig! Jeg er nok litt for glad i å pushe meg selv, istedet for å kanskje sitte meg ned å ta fem minutter. Men jeg tror det er vanskelig for folk som ikke har opplevd dette eller har det slik selv, å forstå hvorfor jeg må ta en pause og derfor så presser jeg meg slik at jeg slipper å forklare å få dumme blikk.
Det er vanskelig å fortelle andre hvordan jeg har det. Jeg føler att ingen forstår, mamma som jeg lever tett oppå forstår, men resten av familien klarer rett og slett ikke å forstå da de ikke har opplevd noe lignende selv. Det jeg hører oftest er att jeg bare må ta meg sammen, og at det er nok ikke så gale… Skulle prøvd å holde ut i min kropp i 24 timer, da skal jeg love at de ikke hadde klart noe annet enn å ligge på sofaen. Men jeg klarer å komme meg gjennom dagen, men bruker sikkert dobbelt så mye energi som en som er frisk, smertene tapper meg for energi, og jeg vet liksom ikke hvor lenge kroppen klarer å holde seg gående, og venter egentlig på at jeg skal falle sammen.
Jeg er så sliten, og det er kroppen min også. Men hva kan jeg gjøre? annet enn å vri det til noe positivt.
I dag når jeg stod opp følte jeg med kjempe bra, jeg var litt uggen i går og slet veldig med hetebyger og pulsrush, noe som gjør at jeg blir veldig svimmel og sliter med å holde meg i aktivitet. Men da jeg stod opp i dag så følte jeg meg mye bedre, og satset på at dette skulle bli en god dag. Men den gang ei… Da klokken bikket 15 så begynte jeg føle meg ganske sliten så jeg satt meg ned og tenkte at jeg kanskje hadde drikket litt for lite vann, så jeg tok meg ett glass og satt meg ned i sofaen. Men ti minutter etterpå så plutselig begynte munnen og fylle seg med vann og jeg måtte løpe på do for å kaste opp.. Noe jeg ikke har gjort på lenge! og jeg HATER det!! Og det har skjedd hele 4!! ganger etter denne episoden.. Typisk nå når solen tittet frem og jeg skulle ut for å møkke å trene hester… typisk.. Men forhåpentlig vis så er det bare kroppen som skal kvitte seg med noe, og at jeg ikke havner tilbake i den samme situasjonen som jeg har vert i nå ett år.. Krysser fingrer og tær for att det bare en en liten omgangssyke eller noe lignende!
Er ganske vant til at jeg har gode og dårlige dager, men nå har jeg bare hatt gode dager siden vi kom hjem så er veldig surt at det skulle skje.. Men satser på at det går over, og det er ikke så mye jeg kan gjøre annet en å holde humøret oppe så mye som det går.
Så nå ligger jeg her på sofaen og prøver å sortere bilder på pc’en, som ikke går så bra.. Er så mange bilder og mange av de samme bildene… Så om noen har noen gode tips til å organisere pc’en så tar jeg mer enn gjerne i mot!
Skal prøve å lukke øynene i en halvtime å se om jeg blir litt bedre, også får jeg vel fortsette med organiseringen nå når jeg ikke klarer å gjøre så mye annet. Om det er noen som har noen gode tips til hva som er lurt å spise eller drikke for at jeg ikke skal gå helt i kjelleren nå når jeg ikke får i meg noe av det “vanlige” jeg spiser, så gi meg gjerne ett ord!
I går var jeg på lagunen å hadde en demo på jobben, slik at jeg kunne se om dette var noe jeg kunne tenke meg å gjøre. Veldig god ide å prøve før man skriver under på kontrakten, slik at man vet hva man går til.
Jobben er for Vigor and Sage, som er ett hunde – og kattefôr, der jeg skal stå utenfor butikker å dele ut “smaksprøver” av fôret! Dette er en veldig spennende jobb, da jeg får snakke med mange om hunder og katter og mennesker som deler samme interesser. Jeg gleder meg til å sette i gang, og det skal bli godt å komme i gang etter ett år på sofaen!
Jeg føler meg forresten så mye bedre om dagene og jeg elsker det! Har vert på kurs i hele forrige uke, og mye denne uken også, men jeg er fremdeles oppegående! Og det er en stor forandring fra to mnd tilbake! Jeg mener virkelig at denne behandlingen som vi skal starte opp med her hjemme har hjulpet meg så utrolig mye, og gleder meg sånn til å kunne hjelpe andre i min situasjon, og andre situasjoner! Horseback Miracles heter det visst noen vil søke det opp å lese om det!
Måtte bare dele oppturene mine, da jeg er super stolt og fornøyd med meg selv!
Er det bare jeg som sliter med søtsug? Jeg har det hele tiden, og gjør ikke annet enn å rote i skapene etter litt sjokolade.. Er så irriterende! Jeg spiser regelmessig hver 4.de time, og spiser meg mett, så skjønner liksom ikke helt hvor det kommer fra.. Er en så irriterende følelse å gå rundt å føle att du trenger noe å knaske på hele dagen. Ender som oftest opp med å bite negler eller noe, som jeg egentlig har sluttet med, og det å ta noe frukt eller lignende hjelper ikke da jeg fortsatt er snopesyk etter å ha spist dette..
Er ikke bare snopesyk men har hele tiden den følelsen av at jeg må tygge på noe… Skjønner ikke helt hvorfor, selv om jeg er mett..
Er det noen som har opplevd det samme? Og hvordan klarte dere å komme ut av det? DESPERAT!
I dag har jeg faktisk klart å gå på tur, og det er helt fantastisk deilig! Den følelsen av å bruke hele kroppen, gå i skog og mark, uten ett eneste menneske i siktet. Fantastisk! Det eneste jeg ikke liker med å gå på tur i skogen er alle edderokoppene.. Så jeg måtte til slutt finne meg en pinne som jeg kunne fekte med foran meg så jeg skulle slippe å ende opp med tusen eddier over hele meg.. Jeg HATER edderkopper og får helt panikk når jeg ser en. Så det var en tøff tur.. Men jeg overvant til slutt frykten og klarte å komme meg hjem, og nyte turen.
Det er faktisk ett helt år siden jeg sist klarte å gå på tur. Jeg har hatt ett jævlig år, men det har nok gjort meg sterkere, og ikke minst klokere. Men jeg klarte faktisk en tur på 1,5 timer, og er KJEMPE fornøyd med det! Men jeg må være forsiktig så jeg ikke presser meg for mye, slik att jeg går helt i kjelleren. Men jeg har veldig lyst til å begynne å trene igjen, så om noen har noen forslag om noen lette treningsøkter som ikke setter kroppen helt ut av spill, så vær så snill å gi meg en lyd!
Endelig hjemme og tilbake til hverdagen, og ikke minst ordentlig internett!
Jeg har hatt tre fantastiske uker i Colorado, og er klar for å starte opp eget firma her hjemme. Oppholdet og undervisningen har vert over all forventning og jeg føler virkelig att jeg har funnet hva jeg skal drive med for resten av livet! Det blir superspennende å se om vi kan få det til her hjemme, og nå gjenstår bare det aller viktigste! Nemlig å bygge opp en rundpaddock, det er der alt skal foregå, og ikke minst få tak i en hest til. Det viser seg å være litt vanskeligere enn jeg trodde da det er bare 25 – 20% av hestene i verden som kan brukes til dette. Så dette kommer til å bli en spennende reise fremover! Jeg gleder meg så mye til å sitte i gang med planene vi har laget, og ikke minst komme i gang med behandlinger. Jeg er helt sikker på at dette kommer til å hjelpe mange mennesker, så jeg satser på at vi får komme i gang så fort som overhodet mulig.
