Vi med kroniske sykdommer har ofte mye mer kontakt med lege og legevakt. Men hvorfor er det sånn at jeg gruer meg til å ringe til legen eller kontakte legevakt?

Hver gang jeg kontakter legevakt så er jeg som regel veldig dårlig eller veldig smertepåvirket, men det skal mye til for att jeg får hjelp. Derfor er det veldig vanskelig for meg å be om hjelp. Som regel får jeg høre att “det er for sammensatt” eller “det er bedre å vente til mandag, da kan du ta det med fastlegen”. Så om jeg ligger hjemme på fredag kveld, kjempe dårlig og i ekstreme smerter, selv med mye smertestillende innabords, så er det rett att jeg skal bare “holde ut” til mandag, så kan fastlegen min hjelpe? Jeg skjønner att de ikke kan fornye en resept eller se på noen nye symptomer, men når jeg ikke klarer å stå på beina og bare ligger å vrir meg i smerter, så synes jeg virkelig de burde hjelpe.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så nå har jeg sluttet å kontakte legevakt om det er noe, uansett hvor ille jeg har det, så skal det ekstremt mye til for att jeg kontakter de. Det er flere ganger jeg bråvåkner om natten av smerter fra helvete, og vurderer å ringe. Men så kommer jeg på att de bare vil se på det som “klaging” og ikke tro på att det er så ille som jeg sier.

Jeg synes det er helt forferdelig å si det, men jeg stoler virkelig ikke på helsevesenet.