Mine beste venner

Er den en ting jeg har lært det siste året, så er det hvem mine ekte venner er. Jeg har vert veldig syk og hatt konstante smerter i 11 mnd, og de som skal være mine beste venner har ikke en gang sendt en melding for å høre hvordan det går. Ikke en gang når jeg var på sykehuset.. Jeg må si att jeg er ganske skuffet, men også veldig takknemlig for at jeg har opplevd dette og har fått muligheten til å finne meg noen nye venner som kanskje bryr seg om meg, og ikke bare seg selv. 

Jeg er selvfølgelig veldig takknemlig for familien min, som har stilt opp som mine beste venner og stadig sjekker om jeg har det bra. Men det er også en del av familien min som ikke støtter meg, og mener jeg overdriver.. Sånne mennesker har jeg nå bestemt meg for at jeg ikke vil ha i livet mitt, da det bare blir mye skuffelser og ikke minst mye diskusjoner som jeg ikke føler meg hørt i.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En som alltid stiller opp for meg! 

Vi er ikke familie i blodet, men en av de jeg kan stole mest på!

Og selvfølgelig, en som alltid stiller opp! Mamma! 

 

Jeg har lært hvem jeg kan stole på, og hvem som stiller opp for meg, og ikke minst hvem jeg kan ringe til for hjelp! Det er viktig å velge sin egen familie, ikke bruke tid og energi på de som trykker deg ned, men de som løfter deg opp! 

Når livet ikke spiller på lag…

Jeg begynner å bli litt lei av livet nå.

Med en gang jeg begynner å føle meg litt bedre, så er det noe nytt som slutter å virke.. Jeg har nettopp begynt å få mer energi og føler jeg kan klare litt mer i hverdagen, og hva skjer da? Jo, skulderen skal begynne å tulle seg.. Mest sannsynlig har den vert utav ledd, men klart å komme på plass av seg selv. Så jeg skal ta røntgen av den på mandag.. Krysser fingre og tær, og satser på att det ikke er noe som ikke går over av seg selv, da vi skal reise til USA på neste fredag, og da MÅ jeg kunne bruke armen, noe jeg ikke kan nå… Men kroppen fungerer MYE bedre enn den har gjort det siste året, så det er jo en kjempe positiv ting da, midt oppi dette smertehelvete med skulderen. 

 

Jeg har begynt med noe pulver som skal hjelpe med energinivået og søvn, og jeg har faktisk merket forskjell etter bare en uke! Jeg skal prøve det nå i noen måner, og tenkte att visst det hjelper så kan jeg dele litt mer om dette senere. Vil gjerne prøve det slik at jeg merker stor forskjell før jeg deler mer om dette produktet! 

Jeg har faktisk klart å dra på fisketur i helgen! (ikke lett å fiske med bare en arm, haha!)

 

 

Ikke det fineste bildet av meg, men måtte dokumentere det.. haha.. 

Det var veldig deilig å komme seg ut av huset, og få god sjøluft! Det hjelper alltid litt på humøret! 

Jeg er så lei av dårlig samvittighet!

 

Jeg er kjempe lei av å ha dårlig samvittighet, noe som jeg egentlig ikke burde ha.

Jeg er syk, og har vert det over lengre tid (9 mnd), men av en eller annen grunn så har jeg dårlig samvittighet for å være syk. Flere som kanskje føler det slik når de er syk?  

Jeg bor hjemme med mamma, noe som er veldig godt nå når jeg er syk, men jeg får veldig dårlig samvittighet fordi att jeg ikke klarer å hjelpe til i huset. Noen dager kan jeg klare å gjøre noen småting som å ta utav oppvaskemaskinen eller å legge sammen klær, men jeg må alltid ha en stol med meg slik att jeg kan sitte meg ned når jeg trenger det. Det verste er vell egentlig att jeg ligger på sofaen store deler av dagen, og har nok kommet inn i en ond sirkel… Jeg har aldri vert flink til å begrense meg, så når jeg har en god dag, da tar jeg alltid litt ekstra i og ender da opp med å ødelegge de to – tre neste dagene.. Slitsomt.. Men forhåpentligvis så har jeg lært det denne gangen, og kan klare å styre meg, og ikke bruke opp hele batteriet om gangen! Kanskje det er noen som har noen tips? 

 

 

En ting som hjelper meg på vonde dager, det er alle dyrene mine, de stiller alltid opp og trøster deg uansett hva som skjer. Og de får meg opp av sofaen. De trenger meg, og det hjelper meg med motivasjonen om å holde humøret oppe og bli bedre! Det er veldig vanskelig å bli bedre om du ikke ønsker det selv! 

Og nå når vi har fått kattunger så sitter jeg ofte på gulvet å leker og ler, og det føles så deilig! Jeg tror jeg nesten vil kalle det terapi! 

 

Gleder meg til jeg klarer å ri igjen! 

Dette blir spennende

Heeei!

Om en mnd reiser jeg til Colorado!
Der skal jeg på kurs sammen med mamma, og vi har store ambisjoner om at dette kan bli suksess her hjemme i Norge! 

 

Det blir en type utdanning, og den varer i ca tre uker. Det er en type “terapiridning” som hjelper på lese/skrive vansker, PTSD, det er noen med autisme, MS og lignende sykdommer som har hatt store endringer etter de har vert igjennom dette forløpet. Det skal endre på kjemien i hjernen(?) visst jeg har forstått det rett.. Jeg skal skrive litt mer om det når jeg er der nede, og har fått en litt bedre forståelse om hvordan dette påvirker kroppen og hvorfor! visst det er noen som vi lese litt om dette så er det bare å søke etter “Horseback Miracles” på google! 

 

Vi har fått “pensum” i posten, og der står alt på engelsk, så er ikke så veldig lett å forstå alt da det er mange faguttrykk og en del uttrykk som jeg ikke er kjent med. Men jeg tenker att det blir nok litt lettere når jeg får alt forklart når vi er der nede. 

 

Jeg vil veldig gjerne fortelle mer om dette, og visst det er noen som har spørsmål eller som vil vite mer, så kommer jeg til å oppdatere mens vi er der. Så vet jeg jo også mer om prosessen. 

 

Jeg er ikke vant til å fly så mye, så om noen har noen gode tips om hva man bør ha på seg under flyreisen? og hva som er lurt å ha med seg i håndbagasjen?