Er den en ting jeg har lært det siste året, så er det hvem mine ekte venner er. Jeg har vert veldig syk og hatt konstante smerter i 11 mnd, og de som skal være mine beste venner har ikke en gang sendt en melding for å høre hvordan det går. Ikke en gang når jeg var på sykehuset.. Jeg må si att jeg er ganske skuffet, men også veldig takknemlig for at jeg har opplevd dette og har fått muligheten til å finne meg noen nye venner som kanskje bryr seg om meg, og ikke bare seg selv.
Jeg er selvfølgelig veldig takknemlig for familien min, som har stilt opp som mine beste venner og stadig sjekker om jeg har det bra. Men det er også en del av familien min som ikke støtter meg, og mener jeg overdriver.. Sånne mennesker har jeg nå bestemt meg for at jeg ikke vil ha i livet mitt, da det bare blir mye skuffelser og ikke minst mye diskusjoner som jeg ikke føler meg hørt i.
En som alltid stiller opp for meg!
Vi er ikke familie i blodet, men en av de jeg kan stole mest på!
Og selvfølgelig, en som alltid stiller opp! Mamma!
Jeg har lært hvem jeg kan stole på, og hvem som stiller opp for meg, og ikke minst hvem jeg kan ringe til for hjelp! Det er viktig å velge sin egen familie, ikke bruke tid og energi på de som trykker deg ned, men de som løfter deg opp!
